AMHuset-BHT-Kriseplan-3

Psykososialt arbeidsmiljø

Fagområdet psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidet er organisert, samspill på arbeidsplassen og individuell oppfatning. Snubler vi for mye på disse områdene kan vi få «murring» i arbeidsmiljøet, eller en konflikt. Det er viktig for ledere og ansatte å passe på det psykososiale arbeidsmiljøet.

Vi i Arbeidsmiljøhuset liker å sammenligne det litt med faget ledelse, som bl.a. handler om å gjøre andre gode. Lykkes en med faget ledelse, lykkes en også med det psykososiale arbeidsmiljøet.

Hva ligger egentlig i begrepet psykososialt arbeidsmiljø?

Vi som jobber i Arbeidsmiljøhuset har forsøkt å avlive dette ordet i flere år, uten å lykkes. Dette fordi vi ser at mange bruker psykososialt arbeidsmiljø som en betegnelse på det meste innen arbeidsmiljø, særlig udefinerbare saker og det som ikke fungerer.  Det at en kan bruke et så lite nyansert ord for å beskrive noe som kanskje er veldig konkret, gir grobunn for rykter og ytterligere forringelse av arbeidsmiljø som ikke fungerer slik det burde.

Det vi samtidig har registrert, er at begrepet er så innarbeidet slik at det er vanskelig å ikke bruke det. Vi har derfor bestemt oss for at vi i alle fall skal snakke om det på en måte som er konkret og så tydelig som mulig. Vi kan starte med en definisjon/forklaring på hva begrepet inneholder:

Begrepet psykososialt arbeidsmiljø blir brukt som en samlebetegnelse på forhold som har med vår arbeidssituasjon og våre arbeidsbetingelser å gjøre. Innen engelskspråklig litteratur finner vi betegnelsen «psykologiske og sosiale faktorer på arbeidsarenaen».

De psykologiske faktorene handler om oppfatninger og fortolkninger av arbeidsrelaterte forhold, mens de sosiale faktorene dreier seg om den innflytelse den sosiale kontekst og de mellom-menneskelige faktorer har på oss.

Vi kan dele begrepet opp i tre forhold:

1. Organisatorisk arbeidsmiljø

Psykososialt arbeidsmiljø
Psykososialt arbeidsmiljø

Organisatorisk arbeidsmiljø kan defineres som den enkeltes forhold til sine arbeidsoppgaver og til andre på arbeidsplassen, og den praktiske organiseringen av arbeidet.

Denne innfallsvinkelen til psykososialt arbeidsmiljø vektlegger de ytre påvirkninger eller stimuli. Her er man opptatt av konkrete kjennetegn ved arbeidsbetingelsene, som for eksempel om arbeidsplassen har organisasjonskart, om alle kjenner sin rolle og hvilke oppgaver de har, om en har den kompetansen en trenger osv.

2. Samspill

Psykososialt arbeidsmiljø bestemmes også av samspillet mellom arbeidstakere og individet. Samarbeid og samhandling, eller mangel av dette, blir konsekvensene av hvordan samspillet fungerer. Er det mange konflikter på arbeidsplassen, blir ikke mye gjort, og folk vil ikke arbeide der. Søvnløshet og muskelsmerter er vanlige konsekvenser av problemer med det sosiale liv på arbeidsplassen.

3. Individuell oppfatning

Vi har individuelle oppfatninger og vurderinger, og dette har konsekvenser for helse, trivsel og yteevne. Det dreier seg om kognitive (tankemessige) og emosjonelle (følelsesmessige) prosesser, samt kjennetegn ved den enkelte arbeidstaker som innvirker på disse prosessene. Denne innfallsvinkelen til psykososialt arbeidsmiljø vektlegger arbeidstakerens individuelle fortolkning, dvs. hvordan ytre påvirkninger blir oppfattet, bearbeidet og formidlet. Det er viktig å være klar over dette. Det som oppfattes som svært ubehagelig av en person, kan være helt uvesentlig for en annen.

Når en lege får presentert at en pasient opplever konflikter på arbeidsplassen, er det viktig å huske på dette. Saken har alltid to sider.

Vi bistår både med forebyggende arbeid og i situasjoner der det har oppstått utfordringer.

%d bloggere liker dette: