På NAVs statistikk over sykefravær i Norge dominerer to årsaker: lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager. Bruken av sykefraværsdiagnosene «psykiske symptomer og plager», «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» og «depresjonsfølelse» øker, viser en analyse fra NAV-forskerne Jon Petter Nossen og Lamija Delalic.  

Det vi erfarer i vårt arbeid, er at vi bak disse tallene også finner mennesker som sliter med å håndtere hverdagen sin av andre årsaker enn uhelse. Kanskje er de midt i en skilsmisse og krangler seg gjennom nettene? Kanskje har de et barn som absolutt ikke vil på skolen? Kanskje skaper økonomien så mye stress at konsentrasjonen svikter fullstendig? Alle forstår at det er vanskelig å jobbe fullt i en sånn situasjon, men hvorfor er løsningen en sykmelding?  

Sykmelding krever masse oppfølging 

En sykmelding utløser et arsenal av rettigheter og plikter for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Det er et løp som skal bidra til at den som er syk, blir frisk og arbeidsfør igjen. Og når arbeidstakeren er syk, er det en veldig god og fornuftig ordning. 

Hvis arbeidstakeren derimot ikke er syk, blir denne oppfølgingen langt mindre målrettet. Vi i bedriftshelsetjenesten ser hvordan feilplassert sykemeldingsoppfølging kan tære på arbeidsmiljøet og den enkelte ansatte som er sykmeldt. Det krever ressurser å følge opp et løp som ikke er tilpasset den situasjonen arbeidstakeren står i. Vi mener ressursene burde vært brukt på å finne løsninger som gjør at du kan kombinere jobben og den situasjonen du står i.  

Vi trenger en ordning for det livet folk faktisk lever 

Sykelønnsordningen vår er laget for en annen tid. I dag har de fleste liten fleksibilitet i hverdagen sin, og det kan bli vanskelig å oppfylle jobbforpliktelsene når livet butter. Derfor trenger vi å tenke nytt.  

For det første kan ikke fastlegene få hele ansvaret. De har egentlig bare ett verktøy i sånne situasjoner, nemlig sykmeldingen.  

Vi mener det finnes alternativer. Hvis det er vanskelig for deg å jobbe fullt fordi barnet ditt ikke klarer å gå på skolen, kan for eksempel arbeidsgiveren din søke NAV om lønnstilskudd. Hvis NAV dekker 20 prosent av lønna di, kan arbeidsgiveren finne andre løsninger for å få gjort de oppgavene du ikke har mulighet til å gjøre. Og det kan skje uten all administrasjonen og oppfølgingen som en sykemelding krever. Dette er bare ett eksempel. Kanskje finnes det flere, og kanskje trengs det nye ordninger.  

Det viktigste er at vi slutter å sykeliggjøre helt vanlige utfordringer. Vi kan ikke fortsette med å kalle utfordringer i livet for sykdom. Det overbelaster det fantastiske helsevesenet vårt og skaper forventninger om at de er en del av løsningen. 

Arbeidstakere i vanskelige livssituasjoner trenger støtte og fleksibilitet, ikke en ressurskrevende løsning som er utviklet for et helt annet problem. Samtidig trenger arbeidsgivere forutsigbarhet for å kunne levere tjenester og produkter. 

Kan vi sammen finne andre løsninger som ivaretar begge parter på en bedre måte?