Blog

Miljøfyrtårn

Vi var i Rådhuset 29 oktober og fikk beviset på at vi er en Miljøfyrtårn bedrift! Stor takk til Pernille som har drevet dette arbeidet.

Arbeidsmiljøhuset AS har også 3 godkjente Miljøfyrtårnkonsulenter, og kan derfor bistå våre kunder som ønsker slik sertifisering.

Miljøfyrtårn er et anerkjent og effektivt verktøy for sertifisering og miljøledelse, som hjelper virksomheter å skape konkurransefortrinn av bærekraft. En miljøfyrtårnsertifisering er også en sertifisering av indre miljø og HMS. Studier viser at Miljøfyrtårn-bedrifter har signifikant lavere sykefravær enn gjennomsnittet. Dette skyldes kontinuerlig fokus på gode rutiner knyttet til arbeidsmiljø for de ansatte.

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Miljøfyrtårn er den første nasjonale ordningen i Europa som er blitt anerkjent av EU.

Ønsker dere å bli en Miljøfyrtårn bedrift? Ta kontakt med oss i Arbeidsmiljøhuset for en uforpliktende samtale.

 

 

 

 

 

Arbeidsmiljøjuset AS - Arbeidsform

Hva bør skje med BHT?

Tirsdag la det uavhengige ekspertutvalget som har studert BHT-ordningen frem sin rapport «Hva bør skje med BHT?».

– Det er mye som fungerer godt ved dagens BHT-ordning i Norge. Mange gir uttrykk for at de ser ordningen som nyttig, virkningsfull og ikke minst viktig i det forebyggende arbeidet. Selv om vi har gått veldig grundig til verks har vi ikke sett noen ordninger i andre land som fungerer bedre, er mer treffsikkert eller som er mye billigere, sa utvalgsleder og Stami-direktør Pål Molander da rapporten ble lagt frem.

Stort forbedringspotensial

Samtidig sa utvalgslederen at det er et stort forbedringspotensial i BHT bransjen, og at ordningen i dag ikke er treffsikker nok for å oppnå intensjonen med ordningen. I rapporten viser utvalget bl.a. til generelle helsekontroller som ikke er relatert til den arbeidsmiljørisikoen som utløser plikt til Bedriftshelsetjeneste.

– Ekspertgruppen er av den oppfatning at det er en manglende kollektiv bevissthet hos de som leverer bedriftshelsetjenester om denne uthulingen av ordningen. Det kan synes som om flere bedriftshelsetjenester velger å tilby tilleggstjenester, som helt eller delvis erstatning for risikoutløste tjenester, og begrunnelsen for dette er at «andre aktører tilbyr dette så vi må også gjøre det for å overleve i et tøft marked», heter det i utvalgets rapport.

Vi i AMhuset AS mener vi har en forretningsmodell,  både faglig og økonomisk som leverer bra på det Ekspertgruppen mener er forbedringspotensialer i bransjen ellers.

 

AMHuset-BHT-Tur-2

Helsefremmende og økonomisk sunne arbeidsplasser gjennom systematisk HMS-arbeid.

Et intervju med Christina Nerstad ved Institutt for offentlig administrasjon og ledelse på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble 9 desember 2017 publisert i Dagens Næringsliv. Her presenterer hun noe av sin forskning som ble publisert første gang 1 desember 2017 rundt lederstiler som gir mestringsklima, det motsatte av rivaliseringsklima. Hun er ikke i tvil om at ledere som er opptatt av den enkeltes innsats, utvikling og mestring får mest ut av sine ansatte.

Vi i Arbeidsmiljøhuset gleder oss over slik forskning fordi vi, i all vår arbeidsmiljørådgivning, vektlegger viktigheten av at ansatte medvirker etter bestemmelsene i AML. Dette sikrer eierskap, ikke bare ansvar for prosessen/oppgaven. Vi har ved flere anledninger vært med på at våre kunder har utviklet arbeidsmiljøer som kjennetegnes av mestringskulturer. Dette har påvirket produksjonsflyten positivt og dermed også økonomien. Mestringskulturen er utviklet gjennom systematisk arbeid med HMS slik forskriften beskriver det. Om du leser dette og tenker at HMS bare er papirarbeid og ikke har noen hensikt- ring oss. En fra Arbeidsmiljøhuset kommer gjerne og forteller litt om hva våre kunder har fått til.

Som en Bedriftshelsetjeneste er det særlig motiverende å lese slik forskning som dette da vi mener at faget ledelse er underkommunisert som verktøy for helsefremmende arbeidsplasser. Arbeidsmiljøhuset våger å påstå at organisasjoner som legger ansvaret for HMS-arbeidet i samme linje som driften har store muligheter for å lykkes økonomisk gjennom ansattes medvirkning. En slik måte å jobbe på er mer helsefremmende for bredden av ansatte, enn å støtte noen med trening i arbeidstiden.

Les mer:

https://www.dn.no/nyheter/2017/12/09/0858/Arbeidsliv/denne-lederstilen-far-ansatte-til-a-prestere-best

AMHuset-BHT-Kriseplan-1

Ta varsling på alvor – #metoo

#metoo – ta varsling på alvor. 

Høsten og vinteren 2017 har gitt oss alt for mange eksempel på forhold som skulle vært varslet for lenge siden. Forhold som har vært ødeleggende for enkelt personer og for hele arbeidsmiljø.

«Virksomheter som har over 5 ansatte skal alltid ha rutiner for intern varsling» – Arbeidstilsynet. 

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakere og innleide rett til å varsle om kritikkverdige forhold.  Rettigheten skal bidra til å styrke ansattes reelle ytringsfrihet i arbeidslivet.

Arbeidsmiljølovens varslingsregler omfatter tilfeller der arbeidstaker varsler om kritikkverdige forhold i egen virksomhet. Dette kan være forhold som arbeidstakeren blir kjent med gjennom arbeidsforholdet og som er eller kan være i strid med:

  • Lover og regler
  • Virksomhetens retningslinjer
  • Alminnelig oppfatning av hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt

Arbeidstakers rett til å varsle

Arbeidstaker har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Dette gjelder også for innleide arbeidstakere. I noen tilfeller har arbeidstaker også en plikt til melde fra.

  • Varsling om kritikkverdige forhold kan være en belastning både for den som varsler, den eller de det varsles om, for virksomheten, kolleger og miljøet på arbeidsplassen
  • Arbeidstaker oppfordres til å søke rådgivning, gjerne hos Arbeidstilsynet, tillitsvalgt eller advokat, før varsling om kritikkverdige forhold

Forsvarlig fremgangsmåte ved varsling

Det følger av loven at arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Varsling i henhold til bedriftens retningslinjer og rutiner for varsling er å anse som forsvarlig. Arbeidstaker kan også si fra til tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg.

Arbeidstaker har i tillegg alltid rett til å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Varsling til offentlige myndigheter anses som forsvarlig.

Eksempler på slike myndigheter er Arbeidstilsynet, Økokrim, Skatteetaten, Konkurransetilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Miljødirektoratet.

Arbeidsgivers plikt til å legge til rette for varsling

Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling om kritikkverdige forhold. Etter arbeidsmiljøloven § 2A-3 plikter arbeidsgivere med fem eller flere ansatte å utarbeide rutiner for varsling. Rutinene skal utarbeides i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.

Med rutiner for varsling menes retningslinjer, instrukser, reglement med mer, som angir virksomhetens etiske plattform, hvem det kan varsles til, hvordan varslingsmeldinger skal håndteres m.m.

Rutinene skal som et minimum inneholde

  • en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
  • en forsvarlig framgangsmåte for varsling
  • en framgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varslingMinimumskravet i loven er i tråd med internasjonal forskning som anbefaler at varslingsrutiner inneholder informasjon om
  • Ut over dette sier ikke loven noe konkret om hva slags tiltak som skal settes i verk. Dette må tilpasses behovet og situasjonen i den enkelte virksomhet og barnsje.
  • hvem som kan bruke varslingsrutinene
  • hvilke saker som omfattes av varslingsrutinene
  • hvem det kan varsles til (både internt og eksternt)
  • hvordan det skal varsles
  • hvordan varsler skal følges opp
  • om varsling er en rett eller en plikt
  • hvordan varsleren er beskyttet mot gjengjeldelse
  • hvordan virksomheten håndterer feilaktige varsler
  • Rutiner for varsling danner et viktig grunnlag for virksomhetens ytringskultur. Rutinene gir de ansatte et signal om at det er ønskelig at de sier fra. Det vil dessuten gi de ansatte veiledning i hvordan de skal gå frem og trygghet for at de følger en akseptert fremgangsmåte.

Vern mot gjengjeldelse

Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Dette gjelder også overfor innleid arbeidstaker som varsler. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene han eller hun fremlegger.

Bedriftshelsetjenestens rolle

Arbeidsmiljøhuset gir veiledning til arbeidstakere og arbeidsgivere om arbeidsmiljølovens varslingsregler. Vi kan svare på spørsmål om gjeldene regelverk, gi veiledning om varslingsrutiner eller gi veiledning til arbeidstakere som vurderer å melde fra om kritikkverdige forhold. Vi er partsnøytrale.

Ta kontakt😊

Regelverk

Om arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold: Arbeidsmiljøloven § 2A-1

Om vern mot gjengjeldelse ved varsling: Arbeidsmiljøloven § 2A-2

Om plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling:  Arbeidsmiljøloven § 2A-3

Om taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet: Arbeidsmiljøloven § 2A-4

 

Referanse

http://www.arbeidstilsynet.no